På samme måte som mange andre bygder rundt om i Norge, finnes det på Fjæra utallige stedsnavn for hver minste lille område. Mange har naturlige forklaringer, som «Piravikjo», «Kobbesteinen» for eksempel, mens andre har fått navn etter hvordan det ser ut, som «Stora Rævo» og «Litle Rævo», som ligger rett under «Hidleren», og som har fått navnene sine etter en viss kroppsdel. Domene våre har fått navnene sine etter noen av disse lokale stedsnavnene.

«Padl» har fått navnet sitt fra den fjellknausen som ligger rett ved domen. Det var flere steder som hadde samme navnet, «padl», og alle var slike mindre fjellknauser. Der er litt usikkert hva slags ord dette stammer fra. Da vi skulle få godkjenning fra kommunen og Statsforvalteren til å etablere domene på «Hidleren», var en av utfordringene at hele Fjæra ligger i såkalt aktsomhetsområde for NVE sine skred og ras kart. Og igjen, står man på Fjæra, så forstår man hvorfor.

 

Fjellene strekker seg 700 meter rett til værs på alle kanter, så det er naturlig at her måtte man få ekspert hjelp til å analysere og undersøke risikoen for mulige ras. Vi engasjerte arkeologer som laget en svært fyldig rapport om rasfaren. Og konklusjonen var at denne fjellknausen fungerer som en naturlig rassikring, og skjermer «Hidleren» for ras fra de høye fjellsidene. Så vi kan trygt si at hele prosjektet vårt ble reddet av «Padl», og da var det helt naturlig å kalle opp den første domen etter denne.

«Bjødnasete» er kalt opp etter en formasjon i fjellet rett i nærheten av domen. Det er formet som rumpen til en bjørn med to poter på sidene. Fabelen sa at her satt Bjødn (lokal dialekt), og så utover fjorden og speidet etter laksen som kom innover, og som skulle opp å gyte i Fjæraelven. Men denne plassen var ikke bare en fabel, men ble faktisk brukt ved brisling fiske. Fjæra ligger som kjent innerst i Åkrafjorden, og er således der brislingen ender opp i flukten fra alle dens naturlige fiender. Så man stod å speidet etter stimene med brisling her oppe, og sendte signaler til notbåtene om hvor stimene var, slik at de kunne få de beste kastene.

Hver av domene har også hver sitt Eiketre som nærmeste «nabo», og de har stått der i mange år. Det foran «Bjødnasete» er over 200 år gammelt, og står på en liten hylle rett nedenfor domen. Her kan man ta seg en dusj mer eller mindre inne i grenene til denne fantastiske gamle eiken. Ved siden av «Padl» står den yngre eiken, som «bare» er ca. 120 år gammel. Her kan du ta morgendusjen rett under selve eiken, med en fantastisk utsikt utover fjorden.

 

Disse trærne er også viktige for den rike ekorn bestanden her oppe, som du nesten garantert treffer på. Det er også en god del ørn på fjelltoppene rundt Fjæra, og de tar seg ofte en liten «handletur» ned for å hente seg litt mat. Rådyr og Hjort er det mye av i området. Kanskje du er heldig å få besøk av dem?